«Tanta til Beate, hu’ bor i ei gate i Gamleby’n,
med hatt og fjær er hun et vakkert syn.
På vei ned Schweigaards gate for å gå og mate duene
mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.
Og når posen er tømt og duene rømt går ‘a hjem igjen
og finner fram sin gamle grammofon.
Den sveiver hun opp og svinger sin kropp til tonene,
og syns at jazzen gikk i dass med Django Reinhardt.»

Lillebjørn Nilsen: «Tanta til Beate» (1982)

Sted: Schweigaards gate, Gamlebyen
Foto: Sigurd Skard Tjelmeland

Om Stakkars oss

Vi får stadig høre at Oslo er stygg – en asfaltjungel, en betongby. «Så glad jeg er for at jeg slipper å bo der», sier de. En dag gikk vi til jobb. Akerselva sildret, sola skinte, fuglene kvitret, de nasjonalromantiske diktene skrev seg selv. Eller byromantiske, da. For det er det vi er – byromantikere. Vi er ikke bare forelsket i Oslo, vi er nyforelsket i Oslo. År etter år etter år. Vi elsker Oslo og vil fortelle alle om den styggpene byen vår.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s