«Tanta til Beate, hu’ bor i ei gate i Gamleby’n,
med hatt og fjær er hun et vakkert syn.
På vei ned Schweigaards gate for å gå og mate duene
mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.
Og når posen er tømt og duene rømt går ‘a hjem igjen
og finner fram sin gamle grammofon.
Den sveiver hun opp og svinger sin kropp til tonene,
og syns at jazzen gikk i dass med Django Reinhardt.»
Lillebjørn Nilsen: «Tanta til Beate» (1982)
Sted: Schweigaards gate, Gamlebyen
Foto: Sigurd Skard Tjelmeland
Om Stakkars oss
Vi får stadig høre at Oslo er stygg – en asfaltjungel, en betongby.
«Så glad jeg er for at jeg slipper å bo der», sier de.
En dag gikk vi til jobb. Akerselva sildret, sola skinte, fuglene kvitret, de nasjonalromantiske diktene skrev seg selv. Eller byromantiske, da. For det er det vi er – byromantikere.
Vi er ikke bare forelsket i Oslo, vi er nyforelsket i Oslo. År etter år etter år. Vi elsker Oslo og vil fortelle alle om den styggpene byen vår.
Dette innlegget ble publisert i
Uncategorized. Bokmerk
permalenken.