Om vegger kunne snakke …

«Dette fine huset, som ligger rett nedenfor ganske lite fine Carl Berners plass, har en viktig og ganske skjellsettende plass i mange oslobarns oppvekst. Her holdt nemlig SUSS (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet) til. Hit dro vi med klassen for å bli opplyst i pinlig plenum, og i smug for å få hjelp til å takle voksenlivet vi øvde oss på. Det hjalp litt at det var så pent der. Hvis veggene i det som bare het ‘Det gule huset’ kunne snakke, kunne man ha fått nok stoff til en hel roman, men det er vel kanskje like greit at det står der helt stille bak alt det grønne og holder på hemmelighetene.»

Sted: Ved Carl Berners plass
Foto: Kine Hagen Hermansen (som var tenåring på Torshov på nittitallet)

Om Stakkars oss

Vi får stadig høre at Oslo er stygg – en asfaltjungel, en betongby. «Så glad jeg er for at jeg slipper å bo der», sier de. En dag gikk vi til jobb. Akerselva sildret, sola skinte, fuglene kvitret, de nasjonalromantiske diktene skrev seg selv. Eller byromantiske, da. For det er det vi er – byromantikere. Vi er ikke bare forelsket i Oslo, vi er nyforelsket i Oslo. År etter år etter år. Vi elsker Oslo og vil fortelle alle om den styggpene byen vår.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s