De sier et bilde sier mer enn tusen ord, men i dag fikk vi faktisk begge deler i innboksen vår. Det må jo deles.

«Akkurat der hvor trikken skramler forbi, i gatekrysset rett nedenfor SAS-hotellet på Holbergs plass, der mennesker og biler myldrer i alle himmelretninger, var det en dag kommet opp en liten gul plakat på en gatestolpe. Restene av teip og skriblerier vitner om at denne lille stolpen alltid har vært et slags stille ‘speaker’s corner’, byens egen luftige debattside, et helt eget sosialt nettverk i seg selv – uten mulighet til å trykke ‘like’.

‘FØRST MEG, SÅ MEG, SÅ MEG SELV’ – innpakket i en slags 70-talls protestplakat-fetisj, får Oslo-folk anno 2013 til å stoppe opp, og ja, ta et bilde med iPhonen og dele det. Fordi det treffer oss rett i solar plexus, siden vi har blitt så selvopptatte? Har Oslo blitt en by av 600.000 gedigne egoer?

Akkurat i det man skal til å passere gata i en fotgjengerovergang, og bilisten som kommer susende i vill fart med millimeterpresisjon unngår å sneie deg, føler man at byen er befolket av egoer på fire hjul som tar alt for store sjanser.

Eller når folk går ‘rett på samme hva de støter på’ og ikke har den fjerneste plan om å legge om kursen der de strener frem gatelangs med øynene limt til telefonen eller en bok de går og leser, eller bare svinser rundt i sine store ego-tanker. De har aldri noen gang gått i Tokyos største gatekryss og sett hvor sømløst det går for seg der når mange hundre krysser gata mot hverandre i samme sekund, tenker du.

Er vi en by av 600.000 store egoer?

Vi løper på jobb med alle ambisjonenene våre, så løper vi litt i butikken for å shoppe litt mer, så løper vi til treningsstudioet og på veien irriterer vi oss over skrekkspillmusikken og kjenner at det stikker bare litt når tiggerens klagende bønn treffer øregangen. ‘FØRST MEG, SÅ MEG, SÅ MEG SELV’.

Litt ego?

Det står en gammel dame og balanserer på en issvull som aldri ser ut til å smelte denne våren. Først kommer en ung mann bort til henne. ‘Trenger du hjelp over gaten?’ Neida, står bare her og venter på en taxi, smiler hun. Han smiler igjen og går. Så kommer en til og spør, og en til. De bryr seg, alle de som vi ikke trodde reiste seg på trikken eller vek unna i gatetrengselen. Vi kan bry oss mye mer. For så mange flere.

FØRST MEG SELV, SÅ MEG, SÅ MEG SELV – takk for påminnelsen OHOY. Vi trenger den, vi som deler OSLO, byen med det store hjertet.»

Sted: Holbergs plass
Foto: Karin Muri