Vi har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Noe av det aller, aller verste med Oslo, er alle bakgårdene. Hemmelige rom fulle av blomster og trær, lykter og lys. Fysjom!
Sted: Balders gate på Frogner
Foto: Sandra ZY (som presiserer at det ikke er hun som står for utsmykkingen av akkurat denne bakgården. Stakkars henne som har venner med en slik bakgård, sier nå vi.)
Lik dette:
Liker Laster...
Relatert
Om Stakkars oss
Vi får stadig høre at Oslo er stygg – en asfaltjungel, en betongby.
«Så glad jeg er for at jeg slipper å bo der», sier de.
En dag gikk vi til jobb. Akerselva sildret, sola skinte, fuglene kvitret, de nasjonalromantiske diktene skrev seg selv. Eller byromantiske, da. For det er det vi er – byromantikere.
Vi er ikke bare forelsket i Oslo, vi er nyforelsket i Oslo. År etter år etter år. Vi elsker Oslo og vil fortelle alle om den styggpene byen vår.
Dette innlegget ble publisert i
Uncategorized. Bokmerk
permalenken.
Haha, nice :) Jeg bor der jeg :P
Uffda, stakkars deg! :)
«Oslo folk krever ikke mye for å ha det bra», skriver lorfg.
Takk og lov for det! :D
PS. Kan noen fortelle meg hvor jeg kan se betong, plastikk og billige utemøbler på dette bildet? Til og med når jeg zoomer inn på bildet, ser jeg ikke antydning til det…
PPS. Lær deg kommaregler og orddeling, lorfg.
Rettelse: «Oslo folk krever ikke mye for å være glad», var visst sitatet. Rett ska værra rett.
Tilbaketråkk: Lykkelig uvitende | Stakkars oss
Det er nesten sørgelig å se, alt som skal til er noen steinheller, litt utemøbler og et par grønne blader også tror Oslo folk at det ser pent ut og de har det bra. Lykkelig uvitende. For meg ser bildet ut som ytterkanten på en trang søppeldynge. Betong, stein, plastikk, noen baljer og noen billige og temmelig stygge utemøbler. Oslo folk krever ikke mye for å være glad.
Ja, uffameg, her går vi rundt i ei søppeldynge og er egentlig skikkelig ulykkelige, men tror vi har det helt fint, både med oss selv og omgivelsene. Stakkars, stakkars oss.
Stakkars deg …. Du kan ikke ha det bra med deg selv når du føler slikt behov for å rakke ned på noe andre setter pris på.