
I forrige uke tok Frank seg bryet med å ta et bilde av den stygge utsikten fra arbeidsplassen sin.
Ikke skjønner vi at han gadd. For, som han skriver:
«Dette er den sanne siden ved den fæle byen: Store hus, biler, prangende lysreklamer, folk som stresser til jobb… Til og med storbyens umoral er representert av trærne som står der nesten nakne, kun sparsomt dekket av et gjennomsiktig, hvitt flor.»
Sted: Utsikt mot Tullinløkka, Nasjonalgalleriet og Universitetet i Oslo
Foto: Frank E. Fossum
Om Stakkars oss
Vi får stadig høre at Oslo er stygg – en asfaltjungel, en betongby.
«Så glad jeg er for at jeg slipper å bo der», sier de.
En dag gikk vi til jobb. Akerselva sildret, sola skinte, fuglene kvitret, de nasjonalromantiske diktene skrev seg selv. Eller byromantiske, da. For det er det vi er – byromantikere.
Vi er ikke bare forelsket i Oslo, vi er nyforelsket i Oslo. År etter år etter år. Vi elsker Oslo og vil fortelle alle om den styggpene byen vår.
Dette innlegget ble publisert i
Uncategorized. Bokmerk
permalenken.