It’s over!

Kirsti Bull Flesland - Lindøya

Før den har begynt.
Sommeren.
Årets lyseste dag er i dag.
I morgen blir det mørkere.
Så blir det mørkere.
Og mørkere.
Og mørkere.

Sånn går oslodagene.
Beklager det.

Så da er det vel bare å gripe sommerdagen. Ellerno.
Men hvordan gjør man det?
Danse? Spise? Løpe? For bade orker vi vel ikke i dag?

Vi har et forslag.
Du må høre på Folk& Røvere. Av alle band i hele verden.

Denne sangen.

«Jeg elsker byen badet i sol, som grepet om en ladet pistol
Jeg elsker bruset fra gamle trær, som står og henger og er døden nær

Jeg elsker stemmene som strømmer ut og det er natt før de forsvinner litt og blir til latter
Jeg elsker når luften dirrer av torden før striregnet kommer stormende mot jorden
Når heten trykker, fuktig og klam, og alle de gale menneskene stikker hodene sine frem
Jeg digger beatet som dunker nedenfra kafeen mens jeg ligger her og tenker at du er pen

Da er det sommer og ingenting er pes, det ekke no stress, jeg bare sitter her og tenker
Yes, det er sommer og ingenting er pes, det ekke no stress, jeg bare sitter her og tenker
Yess

Jeg elsker å ligge i parken og myse opp mot alle de rare skyene der oppe
Sitte på fortauetskafeen vår og drikke, og alt beveger seg så sakte at vi får tid til å kikke
Dette blir den beste sommer vi har hatt, vi skal bade nakne i havet hver natt
Og elske saltet og våte i det fri, å være musestille når mennesker går forbi

Da er det sommer og ingenting er pes, det ekke no stress, jeg bare sitter her og tenker
Yess det er sommer og ingenting er pes, det ekke no stress, jeg bare sitter her og tenker»

Tekst: Ulf Nygaard/Folk & Røvere

Har vel strengt tatt kjent mer på den der luften som dirrer av torden enn den der trykkende og fuktige heten hittil i sommer. Men likevel:

Dette blir den beste sommer vi har hatt.

Foto: Kirsti Bull Flesland
Sted: Lindøya

Om Stakkars oss

Vi får stadig høre at Oslo er stygg – en asfaltjungel, en betongby. «Så glad jeg er for at jeg slipper å bo der», sier de. En dag gikk vi til jobb. Akerselva sildret, sola skinte, fuglene kvitret, de nasjonalromantiske diktene skrev seg selv. Eller byromantiske, da. For det er det vi er – byromantikere. Vi er ikke bare forelsket i Oslo, vi er nyforelsket i Oslo. År etter år etter år. Vi elsker Oslo og vil fortelle alle om den styggpene byen vår.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s