I sommer fikk vi følgende hjertesukk fra Irene. Hva hun klager over? Grusomme Groruddalen, naturligvis.
«Vi har jo alle hørt rykter om hvor grusom Groruddalen er. I går gikk samboeren min og jeg en tur der, langs Alnaelva, og ble utsatt for de mest grusomme ting som sol, markjordbær, bringebær, andunger, blomster og stillhet og ro. Sånn er det i Oslo, du kan ikke bevege deg noe sted uten at du møter på slike forferdelige greier. Nei og nei, så ille vi har det.»
Sted: Langs Alnaelva
Foto: Irene Mythe
Om Stakkars oss
Vi får stadig høre at Oslo er stygg – en asfaltjungel, en betongby.
«Så glad jeg er for at jeg slipper å bo der», sier de.
En dag gikk vi til jobb. Akerselva sildret, sola skinte, fuglene kvitret, de nasjonalromantiske diktene skrev seg selv. Eller byromantiske, da. For det er det vi er – byromantikere.
Vi er ikke bare forelsket i Oslo, vi er nyforelsket i Oslo. År etter år etter år. Vi elsker Oslo og vil fortelle alle om den styggpene byen vår.
Dette innlegget ble publisert i
Uncategorized. Bokmerk
permalenken.
